A M O R F E

- Maleri,  Galleri Elvetun, Sykkylven 9. april – 25.april, 2010  
Det er noe ubestemt, men gjenkjennelig i Torill Brostens malerier. Hennes verk er uten konkretiserende former - ja definitivt nonfigurative. Allikevel er det noe som får oss til å føle at man står ovenfor noe velkjent, noe som svarer til en dypere klangbunn i betrakteren. Kanksje er det fordi det ikke-konkrete i bildene viser til noe immaterielt - noe vi ikke ser men bare føler?

av Hilde Lien, kunsthistoriker


Det abstrakte maleriet har sin opprinnelse i noe visuelt, men er abstrahert fra sin opprinnelige form. Det nonfigurative maleriet mangler dette visuelle forbildet. Som betraktere søker vi nesten automatisk etter en form for visualitet vi kjenner igjen. Hele vårt sanseapparat er rettet inn mot å tolke og forstå den omkringliggende verden i det daglige. I møtet med det nonfigurative i kunsten vil vi søke etter dette gjennkjennbare.
Så også med Brostens malerier. Det er lett å tenke seg at maleriene i sort og hvitt kan forestille steiner i skummende havbrus. De fargesterke maleriene i den andre delen av utstillingen danner former vi tror vi kan plassere. Men det er ikke abstraksjoner av et fysisk uttrykk vi står ovenfor - snarere abstraksjoner av følelser.

Torill Brosten er utdannet tekstilkunster ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design i Bergen på slutten av 1980-tallet. I hennes kunstnerkarriere har det tekstile måttet vike for lerretet. Hennes nonfigurative malerier kan i utgangspunktet virke å stå langt fra en tekstilkunstners bakgrunn. Men jeg vil påstå at at det er i selve prosessen fra blankt lerret til ferdig maleri vi finner tekstilkunstneren Brosten. Arbeidet med maleriene er en prosess som både er planlagt og utilsiktet. Brosten dyrker det tilfeldige i bildene. Samtidig er hvert bilde resultatet av lang tid med skisser og betraktninger underveis. 

I prosessen forsterkes enkelte former og farger, kontraster bygges opp og tekstur blir til. Brosten arbeider for det meste med akrylmaling, men i enkelt malerier er det også benyttet olje. Man finner også innslag av materialer som silkepapir malt inn i lerretet som gir en ekstra struktur til overflaten. Bildene er utpreget transparente i sin oppbygging. Lag på lag med fortynnet akrylmaling gir følelsen av gjennomskinnelighet i bildene. Der kunstneren vil, ser vi dypt inn i bildets oppbygging. Andre steder er det opprinnelige maskert bak dekkende lag maling. Hun eksprimenterer med bruk av effekter som delvis tilfører, delvis fjerner det påførte i maleriet. 

Resultatet er således ikke planlagt på forhånd - men blir til underveis. Så arbeider også kunstneren lenge med hvert bilde - og gjerne med flere om gangen, slik at det enkelte maleri kan få "hvile" før neste bearbeiding. Til tross for mange lag med maling er ikke maleriene overarbeidet - tvert i mot puster hvert bilde med en egen dybde og sikt.

En slik arbeidsprosess er også mentalt krevende. De mange betraktningene og endringene av maleriets fysiske uttrykk kan tolkes som uttrykk for kunstnerens sinnelag underveis. Sporene etter kunstnerens mange dialoger med sitt medium er der følelsene blir presentert. Det er her vi føler det gjenkjennbare i Brostens malerier. Ikke i formene - de er og blir uten visuelle forbilder i vår fysiske verden. Men vi kjenner oss igjen i sinnstemningene hennes malerier formidler. Det er transparent, subtilt, vart og lyrisk.

Først og fremst blir man glad i møte med Torill Brostens kunst.

Hilde Lien
Kunsthistoriker